Skrevet av Merete Askim til Helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre, sendt inn 21.06.2024.
Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom.
Denne NOU ble skrevet i 2020, hvordan er den brukt i ettertid? Har den gitt noen føringer som begrenser vurdering av ernæringstiltak?
Det var ingen med ernæringskompetanse i utvalget, og derved ingen ernæringstiltak i konklusjonene. Det kan virke som mitt innspill til utredningen om ernæring / hjerne / mage-tarm / dysbiose etc. ikke er vurdert; spesielt siden det er vist én, 1, referanse innen ernæring, og den er feilsitert.
Faglig har jeg i mange år vært opptatt av ernæring og helseproblemer, spesielt i problemstillingene i NOU 2020:1. Som tidligere leder / nestleder i pasientforeningen «Mat og atferd» har jeg skrevet innspill og høringssvar til denne NOU om betydningen av ernæring, og bedt om møte med departementet.
Utvalgets anbefalinger er tverrfaglige enheter (s. 153) «med høy tverrfaglig kompetanse, som skal dekke behov for tverrfaglig helsehjelp og somatiske og psykiske tilleggsvansker». Kompetanse innen ernæring/mage-tarmproblematikk/ernæringspsykiatri er ikke nevnt i team, annet enn «veiledning ved spise- og ernæringsvansker» (s. 154). Det anbefales «at kompetanseutvikling er en forutsetning for god klinisk forskning», men ernæringsproblemer er ikke nevnt i prioriterte områder for forskning (s. 158).
Psykisk helse påvirkes av feilernæring, immunologiske reaksjoner, gastrointestinale problemer, matproteinrester (peptider) som tolkes som opiater, stoffskifte-enzym-varianter, uheldige metabolitter fra tarmflora.. Diagnosene kan være arvelige, som NOU nevner. Mage-tarmproblemer er meget vanlig.
Medisinsk analyser koster lite, sett mot utgiftene nevnt i NOU som «EIBI til kr 654.000 (2018 kr), pr år/pasient», (s. 161). Behov for kostendring må gjøres først i utredning. «Det er avgjørende å få bedre kunnskap om tidlig identifisering av diagnosegruppene» (s 142). Spesielt er jeg opptatt av barn/ungdom på alenetiltak, kan de hjelpes med kostendringer? Som en gutt sa: «Jeg vil ikke være slik, men kroppen min kontrollerer jeg ikke!» Både de som hjelpes og deres pårørende får bedre livsvilkår, og behandlere kan få bedre tid til andre som trenger hjelp.
Vedlagt er link til innspillet og høringssvaret til NOU, med mange referanser; link til mine artikler i Dagens Medisin. Det er link min faglig kommentar til FHI ang psykisk helse og kosthold, der FHI avviste sammenhengen, på tross av dokumentasjonen i nevnte innspill og høringssvar til NOU 2020:1. Men FHI innrømmer behovet for mer kunnskap, kunnskapen er tilgjengelig, se mine innspill og høringssvar.
Jeg vedlegger min utredning fra i 2017: «Rehabilitering ved psykiske lidelser ved ernæringsterapi», (da mat & atferd het NPIF), som svar på forespørsler om mer kunnskap under mine innlegg på kongresser gitt av Faglig forum: for helse- og sosialtjenesten. Der har jeg gitt årlige innlegg fra 2008 til 2022 i kongressene om Psykisk helse; også innen Rehabilitering og Rus. Alltid med gode tilbakemeldinger fra deltakerne.
Nå er det hele fire år siden NOU 2020:1 kom, hvordan er den brukt i ettertid? Jeg frykter at dens manglende ernæringskompetanse forsterker tverrfaglige teams avvisning av ernæringens betydning for enkelte, og at er derfor FHI avviser sammenhengen kosthold og psykiske helse.
Gut/brain er et akseptert forskningsfelt, det inkluderer psykiatri; alt som er i tarmen, og deres omsetning. Fagpersonell innen psykiatri trenger ernæringskunnskap, jeg har skrevet vedlagte høringssvar da psykologpensum ble fornyet.
Ernæringens betydning er viktig for personer med autismeforstyrrelser, Tourett syndrom og andre med atferdsavvik. Det er kjent at mange innsatte har atferdsproblemer, kan noen av dem hjelpes? Her er det forskningsfelt med muligheter for store samfunnsøkonomiske innsparinger.
Det er rikelig med pasienterfaringer der medisinsk dokumentert begrunnet endret kosthold har gitt gode resultater, men det er ingen systematisk registrering. Barn med medfødt autisme er betydelig friskere, mange helt friske etter medisinsk påvist behov for ernæringsbehandling, jo tidligere jo bedre resultat. Men som nevnt, det er ingen registrering. Når kommer den første pasientklagesaken for feilbehandling?
Takk for at HOD tar denne henvendelsen alvorlig, og gir et svarbrev.
Jeg ser frem til et møte der jeg tar med pårørende og kompetente fagpersoner innen ernæringspsykiatri.
Vennlig hilsen Merete Askim
Kopi til FHI, Mat & atferd, Kostreform, enkelte pårørende og helsepersonell.
Innspill til NOU: https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/blogs.dir/339/files/2019/06/Innspill-til-Autismeutvalget-fra-Mat-og-atferd.pdf
Høringssvar til NOU: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-astilling-nou-2020-1/id2697868/?uid=88952f4b-455a-47a6-bfd1-2a8eba0b25b4
- Se hele brevet som PDF
- Innspill – Faglig begrunnelse for ernæringsterapi – 2017
- Innspill Høring Psykologutdannelsen
Artikler i Dagens medisin:
https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/ernaeringsterapi-kan-hjelpe-mange/308463
https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/autismetjenester-forbyr-kostveiledning/403944