(Åpen artikkel for alle)

Gjennom flere artikler har jeg nå snakket om brød/gluten og melk/kasein.

Nå er tiden kommet til å se litt på hvilke tips og tanker det er naturlig å dele for å kunne unngå gluten og melk – og når det er viktig å unngå det. I denne artikkelen vil jeg snakke om korn og gluten og i den neste om melkeprodukter.

Glutenfritt

La oss se litt på dette med å leve glutenfritt først.  Dersom du har fått bekreftet at du har cøliaki, er det viktig at du holder deg helt unna gluten – resten av livet.

Om du har en proteinallergi eller proteinintoleranse mot gluten, kan enkelte kornsorter irritere systemet ditt mer enn andre typer korn som har litt annerledes gluten.

Dette gjelder også om du reagerer på andre proteiner i kornet slik jeg snakket om i forrige artikkel, «Hva er forskjellen på cøliaki, ikke-cøliakisk glutenintoleranse og en proteinintoleranse».

Å leve helt glutenfritt gjør at det eneste kornet som er trygt å spise, er havre. Havre er naturlig glutenfritt.

Om du er ekstremt følsom eller har fått stadfestet en cøliaki, er det en fordel å kjøpe havre der det står glutenfritt.

Vanlig havre er prosessert i møller der det også blir produsert andre typer kornprodukter, slik at det kan forekomme spor av gluten i havren. Men dette er i så liten grad at det som sagt kun er de som er meget følsomme, som reagerer.

De som har en proteinintoleranse for gluten uten at de har ødelagte tarmtotter/cøliaki, kan som oftest spise vanlig havre.

Hvilke matvarer er helt glutenfrie?

Alle type frø og nøtter er glutenfrie – likeså mel av bokhvete, hirse, kikerter, mandler, poteter, mais, quinoa og soya i tillegg til havren. (Om du søker etter gluten på Astma- og allergiforbundets side, får du en komplett oversikt.)

Men selv om disse matvarene er glutenfrie, kan de være problematiske for de som har en proteinintoleranse. Det vil si å reagere på proteinene i maten slik som også beskrevet i forrige artikkel.

Mange reagerer på mandler, mais og/eller soya, så det vil jeg anbefale å ikke spise oftere enn hver fjerde dag. Det viser seg at en rundering med samme mat hver fjerde dag, ikke trigger immunsystemet så intoleransen oppstår.

Mandler er meget bra generelt, men som alt annet – ikke for de som reagerer på det.

Mais og soya regnes for å tilhøre de inflammatoriske matvarene og bør unngås. I tillegg er mais og soya som oftest dyrket med bruk av store mengder sprøytemidler.

Det er også et tankekors i denne sammenhengen.

Melblandinger

Jyttemel er en melblanding som inneholder mye bokhvete, ris, og som oftest sukkerroer og potetstivelse. Det finnes ulike typer jyttemel som brukes av mange for å gi brødet smak og konsistens.

Det er også mange andre typer ferdige glutenfrie melblandinger, flere med meltyper nevnt over og andre som består av mest nøtter og frø. Mange av disse er bra for de fleste.

Men igjen: Om du ikke har cøliaki, men reagerer på ulike typer proteiner, er det viktig at du prøver deg fram eller tar en proteinintoleransetest med både IgG og IgA.

I og med at jeg er en som mener vi skal unngå tilsetningsstoffer, ville jeg også vært opptatt av å kjøpe mel/bake-blandinger som ikke inneholder dette.

Les på pakningene.

Andre tips til glutenfritt

Vi er et «matpakkeland» og det er brød som er det vanligste å ha i matpakka. Vi har også brød til frokost og brød til middag – ris og pasta er populært.

Ris er ikke noe problem for de som skal unngå gluten da ris er glutenfritt, men pasta er det verre med da de fleste pastatyper består av mais. Men det finnes også pasta av linser og også av grønne erter.

Dette er sunne og gode altermativer. Når det gjelder frokost, kan vi tenke grøt av havre med frø, nøtter og bær.

Qinoagrøt og hirsegrøt er også gode alternativer. Kald quinoa – eller hirsgrøt kokt uten noe søtt, egner seg godt som tilbehør til salat i matboksen.

Den grøten blir fast og lett å skjære i skriver når den er avkjølt.

Det siste tipset i denne omgang kan være chiapudding:  Kokosmelk med chiafrø og bær som du setter i kjøleskapet over natta, gir en god, sunn og glutenfri pudding.

Hvordan du kan prøve deg fram

Mange finner som sagt ut at de reagerer på korn og brød selv om de ikke har fått bekreftet en cøliaki.

Om det gjelder deg, da er det viktig å unngå det du ikke tåler. De fleste som arbeider med dette, har erfart at det kan være det beste å unngå alt med korn en periode på noen uker til symptomene gir seg.

Blir du bedre, er det en bekreftelse på at det er kornet du reagerer på, om det så er gluten eller de andre proteinene. Og da tenker jeg slett ikke bare på mageproblemer.

Når det gjelder proteinintoleranse for gluten og de andre proteinene i korn, kan det som vi vet, eksempelvis gi depresjon, konsentrasjons- og adferdsproblemer!

Særlig hvete vet jeg kan gi depresjon og uro. Du kan forsøke ulike typer gluten og korn forsiktig for å sjekke hvordan det går.

Sjekk en kornsort av gangen, for eksempel spelt – og helst melkesyregjæret – noe jeg kommer tilbake til.

Reagerer du, så stopper du selvfølgelig, og så kan du prøve for eksempel rug.

Har du anledning til å ta en proteinintoleransetest som måler både IgA og IgG, er det nyttig.

Men har du ikke anledning til det, går det fint å prøve seg fram som beskrevet.

Mange reagerer på alt korn dersom de først har begynt å reagere fordi tarmen er irritert og skadet.

Men når tarmen får hvile og får sjans til å reparere seg, tåler de fleste litt korn med mykt gluten selv om de fortsatt reagerer på hvetegluten og vanlige brødvarer.

Husk at hvetegluten er det som er mest irriterende for tarmen og at det er tilsatt ekstra gluten i de aller fleste bakevarer!.

Bakeprosesser – gjær og surdeig

Bakere som baker brød av økologisk urkorn (eksempelvis emmer, enkorn, svedjerug og spelt), forteller at de har mange kunder som gir tilbakemeldinger om at de tåler deres brød godt, men ikke «kjøpebrød».

Disse bakerne baker også som oftest med surdeig. Det vil si at det ikke er gjær i brødet og at deigen har stått lenge før brødet blir stekt.

Dette gjør at glutenet og de andre proteinene blir brutt ned og blir lettere fordøyelig – i tillegg danner denne prosessen organiske syrer som er bra for oss og for bakteriene i tarmen.

Det å unngå gjær er også viktig for mange fordi vanlig bakegjær nærer Candida Albicans og andre gjærtyper som ikke er bra for oss.

Gjær forstyrrer rett og slett balansen blant mikrobene.

Så noen blir bedre bare av å gå over til surdeigsgjæret brød. Surdeig er en fermenteringsprosess som danner det vi kaller villgjær, og som er bra for de aller fleste.

Det kan være et godt tips å finne ut om du har en baker i nærheten som baker surdeigsgjæret brød. Så kan du prøve ulike alternativer.

Finner du dine favoritter, kan du kjøpe flere brød av gangen og oppbevarer dem i skiver i fryseren.

Korn, fiber og tarmbakteriene

Det er mange meninger om vi bør spise korn eller ikke – og meningene spriker i alle retninger.

I tråd med det jeg skriver over her, mener jeg det ikke er en sannhet som gjelder alle når det gjelder dette temaet.

Korn inneholder mange typer fiber som er bra for tarmbakteriene og det er ikke lett å spise så mye grønnsaker, bær og frukt at en får i seg nok av disse fibrene.

Stadig mer forskning viser at de som spiser lite fiber, har færre typer bakterier og andre nyttige mikrober i tarmen enn de som spiser mye fiber.

Og de som har liten variasjon i sammensetning av mikrobene (et lite variert mikrobiom som jeg har skrevet om i tidligere artikler), har oftere ulike sykdommer enn de med et godt og variert mikrobiom.

Det betyr selvfølgelig ikke at jeg anbefaler deg å spise brød om du ikke tåler eller ønsker det. Men det betyr at du bør tenke gjennom hva du spiser og spise slik at du får i deg nok fiber.

Uansett vil jeg ikke anbefale siktet mel til noen og aller minst hvete – annet enn til fest av og til. Siktet mel inneholder meget lite fiber og lite næring i forhold til hele kornet.

Litt mer om nøtter og frø

Nøtter og frø, er noe av det som inneholder mye fiber og mange antioksidanter – og ikke noe gluten. Men særlig nøtter er det mange som ikke tåler. Finn ut hvilke nøtter og eventuelt frø du har vanskeligheter med og spis de nøtte- og frøsortene du tåler.

Jeg avslutter denne artikkelen med min favorittoppskrift på frøknekkebrød og håper du synes det er et godt glutenfritt tilskudd til din daglige mating av tarmbakteriene dine og deg selv:

Oppskrift på Frøknekkebrød

Det å lage knekkebrød selv, med frø og litt havremel/lettkokt havre, er enkelt og mye rimeligere enn å kjøpe det. NB: Bruk minst 10 % (gjerne mer) med chiafrø eller linfrø. De lager et slim som er meget vannholdig (fiberhusk gjør også samme nytten). Når du steker knekkebrødene, fordamper vannet og dette gjør at du får et porøst, sprøtt og godt resultat:

Ingredienser og fremgangsmåte

  • Bland ca. 600 gram ulike typer frø – for eksempel solsikke, gresskar, sesam, linfrø, chiafrø og ca. 1 dl havremel/lettkokt havre i en bolle med 1 ts salt.
  • Ha i vann til en tynn deig.
  • La stå i minst 3 timer, gjerne over natten (ved bløtlegging får du i tillegg til «slimet» fra lin-og chiafrø, en deakivering av antinæringsstoffene – og opptaket av næringsstoffer fra frøene blir større).
  • Smør det hele ut over et bakepapir med litt olje på. Har deigen blitt for fast, rør i litt mer vann. Deigen skal være lett å smøre ut over matpapiret med slikkepott eller stekespade. Om du vil kan du også blande inn karve eller annet krydder.

Stek i ovnen på 180 grader i ca 15 min – helst med varmluft slik at du slipper å bytte om på brettene/steke i flere omganger. Snu brettet på en stor fjel/benken, ta av bakepapiret og del så knekkebrødene opp i passe stykker. Stek videre til gyllenbrune. Avkjøl og nyt.

OM FORFATTEREN – EVA FJELDSTAD –

Eva Fjeldstad har vært opptatt av sammenhengen mellom mat og helse i snart 40 år. Siden 2005 har hun arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer. Hun har skrevet to bøker om temaet: «Takk for Maten?» Og «Takk for maten!» og driver nå utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet. Hun har også laget nettkurs om tarmhelse.
Eva  Fjelsdstad har undervist terapeuter i testanalyser av forsinket matvareallergi og har forelest ved Tunsberg Medisinske Skole, Biopatutdanningen. Eva er også sosionom, har lederutdanning fra BI, og hun hadde ulike lederstillinger i Kriminalomsorgen i over 20 år før hun begynte å studere medisin og utdannet seg til homeopat.

Mer info om Evas bøker og bestilling, se her >>

Tidligere artikler
  1. Hva er mikrobiomet og hvordan utvikler det seg i den enkelte av oss?
  2. Hvorfor og hvordan mikrobiomet er viktig for helsa vår
  3. Hva du selv kan gjøre for å få et best mulig mikrobiom – en best mulig tarmbakteriebalanse
  4. Hva er lekk tarm og hva kan det komme av?
  5. Grunnene til at lekk tarm kan føre til så mange helseproblemer
  6. Forskjellen på melkeallergi og melkeproteinintoleranse
  7. Mer om reaksjoner på melk, melkeproteiner, laktoseintoleranse og FODMAP
  8. Hva er forskjellen på cøliaki, ikke-cøliakisk glutenintoleranse og proteinintoleranse