(Åpen artikkel for alle)

Lær mer om mikrobiomet og hvorfor dette er så viktig for oss med denne artikkelserien skrevet av forfatter og underviser Eva Fjeldstad.

Overskriften viser at mikrobiomet er noe vi har i oss. Mikrober er en generell benevnelse på alle de bakterier, virus, sopp, parasitter og andre mikroorganismer som vi har i kroppen. Og det er faktisk ikke få av dem. Det viser seg at det er mange ganger så mange mikrober i og på kroppene våre som det er celler i kroppen.

Mange forskere anslår at det er 10 ganger så mange mikrober som det er kroppsceller. Det vil si at om vi tenker antall celler, så er vi egentlig bare 10% av oss selv!

Mikrobiomet består av 5-700 ulike arter – som igjen består av mange ulike familier – som lever på huden og i slimhinnene i nesa, munnen, hele fordøyelseskanalen, i urinveiene og i vagina hos kvinner. Mikrobiomet, eller mikrobiota som det også kalles, består blant annet av mikroorganismer som har en viktig funksjon i organismen, er nyttige og faktisk helt nødvendige for at vi skal kunne ha en god helse.

Noen av dem kan være sykdomsfremkallende – men de fleste er faktisk mikrober som i seg selv verken er farlige eller nyttige, men som er såkalte opportunister. Det betyr at om det er overvekt av gode og nyttige bakterier, fungerer de positivt for oss – men om det er overvekt av de skadelige, er det deres virkning som blir forsterket. Dette igjen viser at det er viktig å styrke de «gode» bakteriene og ikke la de mer «ondsinnede» være i flertall.

Her i denne artikkelen skal vi fokusere på mikrobene i tarmen. Det forskes uten tvil mest på bakteriene og bakteriene er også hovedandelen av mikrobiomet. Ut ifra det, vil det meste av det jeg skriver her, handle om bakteriene, selv om både sopp og virus – og parasitter er viktige.

Bakteriene i tarmen har utviklet seg sammen med oss gjennom tusenvis av år og det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom oss og bakteriene. De lever i oss og er avhengige av oss – og vi er avhengige av dem og det de produserer for å ha en god fordøyelse og en god helse.

Mikrobene har altså vært der bestandig, men det er først de siste årene at vitenskapen har fokusert på viktigheten av dem. De første oversiktene over mangfoldet i menneskets mikrobiom kom først i 2012 – og nå er det ett av de heteste forskningsområdene.

Inntil nylig mente man at bakterier kun hadde en rolle i å regulere tarmbevegelser. Imidlertid vet vi nå at tarmfloraen kan påvirke hele kroppen, inkludert hjernen. Tarmfloraen produserer blant annet vitaminer, gjør mineralene opptakelige for oss, produserer fettsyrer som bidrar til hjernens utvikling og reparerer tarmen – og de regulerer humøret og styrker immunforsvaret – bare for å nevne noe.

Utviklingen av den enkeltes mikrobiom starter i det vi blir født

Når et barn fødes, blir det dekket over hele kroppen av bakterier fra fødselskanalen, og barnet får væske som inneholder bakterier inn i munnen og svelger det. Avføringskanalen og fødselskanalen er hos alle pattedyr i nær tilknytning til hverandre – og barnet bør også få i seg noen bakterier fra mors avføring. Disse bakteriene er de aller første som barnet kommer i kontakt med, og de lager kolonier i tarmen og begynner å formere seg.

Om et barn blir født med keisersnitt eller blir født av en mor med dårlig tarmbakterieflora, så har det barnet allerede et dårligere utgangspunkt for god tarmbakterieflora og god helse enn et barn som fødes naturlig av en frisk mor med god tarmbakteriebalanse. Mye forskning viser at barn som er født med keisersnitt har mange flere sykdommer under oppveksten og seinere i livet enn de som er født normalt.

Viktigheten av morsmelka

Det neste viktige som skjer i et barns liv, er at barnet får morsmelk. Morsmelka inneholder næringsemner som barnet ikke kan fordøye, men som fordøyes av de bakteriene som havnet i babymagen i løpet av fødselen.

Morsmelka inneholder altså stoffer som er direkte tiltenkt barnets bakterier – et mer tydelig signal om bakterienes viktighet er det vel vanskelig å finne. Om vi tenker evolusjonært, er dette logisk og viktig kunnskap. Mennesket har som sagt utviklet seg sammen med mikrobene gjennom tusenvis av år og vi er avhengige av det de produserer for å ha en god helse.

Morsmelka inneholder blant annet fiber som bærer det fine navnet oliogosakkarider. Disse fibrene går ufordøyd gjennom barnets tykktarm og blir omdannet i tykktarmen til blant annet B-vitaminer og den viktige fettsyren butyrat. Butyrat er en av de viktigste fettsynere vi har. Butyrat gjør at tarmslimhinna blir frisk og sterk og er en av de viktigste fettsyrene for hjernens utvikling.

Utviklingen av mikrobene de første leveår

Etter hvert i spedbarnsalderen utvikler mikrobiomet seg av bakterier, virus og sopparter fra omgivelsene, fra alt barnet slikker på, fra moren og farens hud, leker det putter i munnen osv. Når barnet begynner med fast føde, så er mikrobene i maten også med på å utvikle mikrobene i tarmen. Jo mer variert kost et barn får og jo flere gode mikrober det får i seg via maten og omgivelsene, dess sterkere og mer variert blir barnets mikrobiom.

Mikrobiomet trenger motstand for å utvikle seg og bli sterkt på samme måte som et barn som ikke overbeskyttes, blir sterkere enn de som skånes for alt som er vondt og vanskelig. Legen og grunnleggeren av The Digest Center for Women, Robynne  Chutkan,  er i sin bok «The Microbe Solution» meget opptatt  av  dette. Hun har et hovedbudskap jeg har stor sans for: «Live dirty, eat clean!».

Barn bør med andre ord få i seg ulike typer bakterier fra sand og jord og leve i omgivelser som ikke er vasket med antimikrobielle midler. Det er et trist paradoks at de foreldrene som gjør alt de kan for å hindre barna i å komme i kontakt med ulike typer «farlige» bakterier for at de ikke skal bli syke, i beste mening behandler barna slik at de blir sykere enn andre barn.

Dette «Eat clean» betyr å spise rein mat som ikke dreper de bakteriene vi skal ha og som beskytter oss. Det vil si å spise mat uten sprøytemiddelrester og antimikrobielle konserveringsmidler blant annet.  

Når barnet er ca. tre år, er mikrobiomet ferdig utformet slik forskeren og forfatteren Emeran Meyer ser det. (Emeran Mayer har skrevet en bok som er oversatt til norsk : «HJERNEN OG TARMEN. Om kroppens skjulte samtale».) Etter dette mener han mikrobiomet ikke vil endre seg nevneverdig. Det betyr at den tarmbakteriebalansen du har når du er tre, er den som er din «normalflora» resten av livet.

Nyere erfaringer viser at mikrobiomet kan utvikle seg litt lenger – kanskje opp mot 5-6 års alder. Men uansett er det viktig å merke seg at litt større barn, ungdom og voksne har det mikrobiomet som utviklet seg i tidlige barneår.

Hvordan mikrobiomet endrer seg etter barneårene

Ved store stressbelastninger over tid, antibiotikakurer og perioder med dårlig kosthold vil bakteriebalansen endre seg. En antibiotikakur kan drepe så godt som alle bakteriene i en tarm.

Men da er naturen heldigvis så viselig innrettet at bakteriene du har som ditt «naturlige mikrobiom» i de aller fleste tilfellene vil ha kommet tilbake til det opprinnelige i løpet av ca 14 dager – dersom de gode bakteriene får nok næring og/eller det ikke kommer dårlige bakterier ned i tarmen som greier å få fotfeste og ta over plassen til de «gode» bakteriene, før de får tid til å gjenopprette «normalfloraen».

Mikrobene kan også være i et lite antall i kroppen og være i en hvile- tilstand i mange år, for plutselig å våkne til liv og formere seg voldsomt når de får utviklingsmuligheter – de kan ligge og «vente» på den næringen de trenger slik at de kan trives og formere seg. Men det kan være uheldig for oss om vi mater bakterier vi ikke ønsker for mye av, slik vi gjør når vi spiser for ensidig kost uten fiber for eksempel.

I noen tilfeller blir mikrobiomet aldri slik det var – dersom en mikrobe har blitt utryddet helt av en eller annen årsak, da er det ikke noe som kan bygges opp igjen.  Det å ha ødelagt/utslettet sitt «normale mikrobiom», er det dessverre noen som opplever – de som har gått på utallige antibiotikakurer for eksempel. Eller de som har levd på et så dårlig kosthold over så mange år at enkelte bakteriestammer rett og slett har forlatt dem for alltid.

I klartekst betyr dette at om du hadde et grunnleggende godt mikrobiom med stort mangfold av bakterier da du var 3 (muligens 5-6) år, kan du få dette tilbake gjennom kostholdsendring selv om mye er forstyrret og ødelagt under forutsetning av at de bakteriestammene du hadde da du var et lite barn, ikke er fullstendig utryddet.

Har du et dårlig mikrobiom med liten diversitet når du var et lite barn, kan du ikke oppnå å få bedre «normalflora» av bakterier som bosetter seg i tarmen enn du hadde den gang.

Men i begge tilfeller kan du tilføre mikrober ved å spise mat med levende bakterier og gi mat til bakteriene med ulike næringsstoffer som bakteriene liker – slik at bakteriemengden øker i den perioden du spiser denne maten (og i de to følgende ukene). Da vil mangfoldet av bakterier bli større. Det er diversiteten og mangfoldet blant mikrobene som sier noe om helsetilstanden.

Neste artikkel tar for seg «Hvorfor og hvordan mikrobiomet er viktig for helsa vår.»

Om Eva Fjeldstad

Eva Fjeldstad har vært opptatt av sammenhengen mellom mat og helse i snart 40 år. Siden 2005 har hun arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer. Hun har skrevet to bøker om temaet: «Takk for Maten?» Og «Takk for maten!» og driver nå utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet. Hun har også laget nettkurs om tarmhelse.

Eva  Fjelsdstad har undervist terapeuter i testanalyser av forsinket matvareallergi og har forelest ved Tunsberg Medisinske Skole, Biopatutdanningen. Eva er også sosionom, har lederutdanning fra BI, og hun hadde ulike lederstillinger i Kriminalomsorgen i over 20 år før hun begynte å studere medisin og utdannet seg til homeopat.

Mer info om Evas bøker og bestilling, se her>>